Riktig hundemat

Biologisk riktig kosthold

Hunden er fra naturens side et rovdyr som stammer fra ulven. Selv om mange av dagens hunder ikke ser ut som sin vill «fetter» har de likevel beholdt mange av ulvens karakteristiske egenskaper. Hundens anatomi og fordøyelse er tilpasset en kjøttbasert diet, og de trenger i all hovedsak lett fordøyelige animalske råvarer for å dekke sitt næringsbehov. Hundens førstevalg er råvarer som innmat og kjøtt, rikt på fett og protein, og med lite eller ingen karbohydrater. De samme råvarene finner du i VOM’s produkter.

Hva hunden din er skapt for 

Hunder er naturlig tilpasset et kosthold som består av hovedsakelig kjøtt og animalske råvarer – med mye fett og protein, og lite til ingen karbohydrater. Fordøyelsessystemet deres har flere tydelige trekk som viser oss nettopp hvorfor hunden er tilpasset å spise akkurat dette: 

Tennene er store, skarpe og spisse, og designet for å rive kjøtt og knuse bein. Kjeven kan bare beveges opp og ned, og ikke fra side til side. Planteetere (som kyr, hester, sauer) og altetere (som gris og menneske) har brede jeksler med flate tyggeflater, og kjever som kan beveges både opp og ned, og fra side til side. Dette er en tilpasning som gjør at plantekost kan males og utnyttes effektivt. Denne tilpasningen har derimot ikke hunden, og tennene fungerer mest som en saks for å rive i stykker kjøttet. I tillegg mangler hunden enzymet amylase i spyttet. Dette er et enzym som hos altetende arter vil starte nedbrytningen av stivelse allerede i munnen. Uten denne mekanismen er hunden dårligere tilpasset et stivelsesrikt kosthold. 

Hunden har en stor magesekk med svært sur magesyre, kombinert med et kort og enkelt tarmsystem. Dette gjør fordøyelsen svært effektiv for kjøtt og bein, men mindre egnet for store mengder fiber eller andre karbohydrater. Hunden har heller ikke et essensielt behov for karbohydrater fra maten, da kroppen selv kan lage det essensielle næringsstoffet glukose fra proteiner og fett – gjennom en prosess som kalles glukoneogenese.  

Likevel inneholder mange av dagens hundefôr flere stivelsesrike ingredienser, ofte i høyt prosessert form. VOM er laget med råvarer som samsvarer med hundens naturlige behov: rikt på fett og protein, minimalt prosessert og uten unødvendige fyllstoffer.

Fett – kroppens mest konsentrerte energikilde

Fett gir mer enn dobbelt så mye energi sammenlignet med proteiner og karbohydrater, og er derfor den viktigste kilden til energi – spesielt under langvarig fysisk aktivitet. Etter opptak kan fettet benyttes direkte som energi, omdannes til glukose gjennom glukoneogenese eller lagres som fettreserve. I tillegg er fett viktig for opptak av fettløselige vitaminer (A, D, E og K), beskyttelse av organer, isolasjon mot kulde og oppbygging av alle kroppens celler. Hunder er naturlige fettforbrennere, og har et høyere nivå av HDL (det “gode” kolesterolet) sammenlignet med oss mennesker. HDL hjelper til med å transportere fett fra blodårene og til leveren for nedbrytning og utskillelse, og beskytter derfor mot opphopning i blodårene. Med et høyere nivå av HDL reduseres risikoen for hjerte- og karsykdommer hos hunder, og bidrar til en effektiv fettmetabolisme.  

Protein – kroppens byggesteiner som også kan gi energi

Protein brukes først og fremst som byggesteiner for kroppen, og er derfor nødvendig for vekst, reparasjon og vedlikehold av vev. Proteiner består av aminosyrer som bygger og reparerer celler, muskler, hud, hår og organer, samt regulerer kroppens enzym- og hormonfunksjoner. I tillegg støtter det kroppens immunsystem ved å bygge antistoffer som beskytter hunden mot sykdom. Enkelte aminosyrer kan også omdannes til glukose gjennom glukoneogenese. Protein er først og fremst kroppens byggemateriale, men kan også anvendes som energikilde dersom det er nødvendig.

Karbohydrater – rask energikilde for enkelte vev

Karbohydrater er kilde til glukose, som gir kroppen en rask tilførsel av energi. Det er spesielt viktig for hjernen, sentralnervesystemet og de røde blodcellene. Musklene kan derimot bruke både glukose og fettsyrer som drivstoff, og er dermed mer fleksible. Ettersom kroppen selv kan produsere nødvendig glukose fra proteiner og fett, har ikke hunden et essensielt behov for karbohydrater fra kosten. Under metabolsk krevende perioder som drektighet, diegiving eller intens fysisk aktivitet som spurt og sprint, kan kroppen derimot ha problemer med å produsere nok glukose selv. Da kan en liten mengde lettfordøyelige karbohydrater, som eksempelvis ris, være gunstig å få gjennom fôret. 

VOM blogg

Slik fôrer du aktive hunder med VOM

Nina og Ola deler sine beste fôringstips for aktive hunder.

Guide ved fôring av valp

Fôring og fôringsmengde kan være vanskelig og overveldende for en ny valpeeier. 

Tips for å bytte til råfôr

Se våre beste råd og erfaringer for et enkelt bytte av hundemat.